Cover Fridaze: Journey A til Z. . .

Jeg så nettopp på A-Team-Meets-Gi-Joe-bare-veis-je-je-je-je-je-joe-je-je-je-je-jo-jo-jo-jo-jo-jo-jo-jo-jo-jøen. Jeg tror det er en av de mest undervurderte actionfilmene de siste årene. Jævla elsker det. Selv om den beste scenen i filmen bruker Journey’s “Don’t Stop Believe ‘” som bakteppe. Snakk om overbrukte melodier i media. Kland det på Sopranos. En ting jeg aldri har lagt merke til før, var imidlertid at taperne kutter sangen på nøyaktig samme sted som avslutningen på Sopranos. Så det var i det minste et bevisst løft. Faktisk var det nesten som filmversjonen av et omslag: å bruke nøyaktig den samme sangen i nøyaktig samme tid, for å fremkalle en lignende – men litt skreddersydd – respons fra betrakteren. I dette tilfellet: en hankerin for mer.

Så for dette, mitt andre “omslag på Fridaze” -innlegget, trodde jeg at jeg hadde lagt opp en buncha -reise for deg. I en a til z, ikke mindre. Og selv om jeg sannsynligvis kunne ha gjort det, stopper de ikke alle å tro omslag. Bare mest.

Jeg har ikke gjort en av disse på lang, lang tid. Og som mine gamle fans vet: det er en zip -fil der inne et sted!

A er for Arpetrio. En utvidet syltetøyversjon av DSB som faktisk er Purdy Gud.

B er for DSB-Badly Drawn Boy

C er for Cam’rons “Just Us.” Rappere liker å prøve DSB også!

D er for Dolly Verdens DSB.

E er for den makulerende elektriske gitaren på DSB-Marnie Stern. Er dette min favoritt av partiet? Kan være. Nah. Det er sannsynligvis Petra Hadens. Men denne er jævla nær.

F er for trofast-klem-snide.

G er for Greensky Bluegrass’s Bluegrass -versjon av DSB. Jeg liker virkelig denne. Skulle ønske det var bedre kvalitet.

H er for DSB-Petra Haden.

J er for Jon Regens DSB.

M er for John Mayers DSB. Fordi mannen ikke kan legge igjen en kjepphest.

N er for Matt Nathansons trofast omslag. Matt sparker rumpa på konsert, virkelig. Han gjør også en fantastisk DSB også, som jeg kastet inn for å gjøre opp for å hoppe over noen få bokstaver her og der.

P er for Curtis Peoples ‘Take on DSB.

R er for Josh Ritters DSB.

S er for Segways separate måter. Et freakin ‘fantastisk synthy cover.

T er trofast av Trainwreck. Det er spilt inn litt lavt, men det er et godt omslag.

V er for Vakill, som brukte Journey på denne fantastiske orkanen Katrina Tune: Man Into Monster (feat. Vizion).

X er for X-vurdert. Men egentlig ikke. God gutt av Getaway Automobile skal visstnok handle om S&M, men jeg får det egentlig ikke. Jeg liker imidlertid å rive på ikke stopp tro i begynnelsen av melodien.

Y er for yuck. Fourth River’s DSB -omslag er forferdelig. Men det er i glidelåsen. Bare ikke si at jeg ikke advarte deg.

Og selvfølgelig er Z for zip -fil. Nyt. Zip Source One. Zip Source Two.